The poets exegesis

Perrongen.

2010-05-20T18:15:00.000-07:00

På en benk på perrongen, satt jeg, leste en av mine bøker, slik jeg gjør.
Musikk tøt ut gjennom de masse-produserte hodetelefonene,
langt inn i øregangene, og jeg nøt følelsen av penetrering av trommehinner.
På denne måten underholdt meg så mye at jeg slapp å ha selvfølelse.
Helt siden jeg sluttet å hate på et misantropisk plan har jeg gjort det slik.
Bok og for mange desibel.

Nok engang sto hun der. Kvinnen uten navn, som alltid vandrer rundt,
i den rehabiliterte tomme eksistensen min, sin enda tommere tanke.
Klokken var 17:27.
Det lange, sorte håret hennes blafret i vinden.
Hun lever kun i hodet mitt ; tror, jeg.
Toget skulle gå 17:35.

Blikket mitt beveget seg hele tiden mot tavlen ; en annen av vanene,
frykten for meg selv har gitt meg over årene.
Alltid urolig opptatt – av vane og av skrekken av å bli elsket, og den mer
gruelige tanken på å bli avist.
Så jeg, unngår blikk og tanker – som jeg savner.

Men hodet falt av seg selv mot høyre, og,
jeg kastet et sjenert blikk bort på kvinnen uten navn.
tok det det tilbake raskt, til venstre – tavlen.
Ikke bestemt, uten å tenke over det falt det tilbake – til høyre.
Hun så meg rett inn i øynene, rett inn i sjelen min og smilte.
Jeg elsket henne mer enn jeg noensinne kom til å elske
igjen.

Hennes bleke ansikt var som snø, og de rosenrøde kinnene elsket
meg tilbake. Kjolen hun bar danset med vinden.
Aldri har jeg sett noe mer vakkert.
Men jeg er redd, så jeg så mot venstre, mot den stygge forutsigbare
tavlen som styrte livet mitt.

Jeg visste godt hva det kom til å stå. 17:30.... Kanskje tretti-en,
for den var tjueåtte for noen minutter siden.

«PASSERENDE TOG
HOLD DEG PÅ GOD AVSTAND».

Budskapet fra tavlen svidde, et sted, dypere, enn, musikken på ørene mine.
Hvordan kunne jeg fortsette å holde meg på ....... avstand ?
Det kan jeg ikke lengre, hjertet skrek etter ; nærhet.
Legemet forlot benken, der det var plassert, hendene rettet nervøst, dog bestemt
plaggene som maskerte legemet.

Øynene lukket seg, og benene rettet seg mot høyre.
Jeg så for meg stegene mot henne, så for meg omfavnelsen,
jeg kjente lykken, som omfavnet meg innenifra.

Jeg åpnet øynene, så ekspresstoget, som passerte omgivelsene, 200 kilometer i timen.
Så det skje foran mine øyne.

Hun smilte tilfreds da hun nok engang så inn i sjelen min, Iris lyste så sterkt at det gnistret.
i samme øyeblikk, kastet hun seg som en vakker hvit due og svevde inn til det neste.
Hennes kropp hang i luften foran jernhesten som ble ført av et, underbetalt nervevrak.
Lufttrykket tiltrakk seg den yndige kroppen, som ble knust, sammen med hjertet mitt.
I tusen biter – slik vinduet som skilte nervevraket fra min ukjente elskede, ble knust i tusen biter.

Jeg gikk på toget på motsatt side av perrongen. Satt meg inn i kupeen som var som tatt utifra
sovjet-Russland anno 1961, selv om vi dog var i Christiania i det fordervete år 2009 en fæl tid for dem som kan huske noe av det. Den monotone NSB robot-stemmen sa «dørene lukkes»
jeg satt på til endestasjonen.
Gestapo billettsjekk
androide passasjerer
«Ødeland»
avstigning venstreside»
gikk ut og så meg aldri tilbake.

Adjø.

2010-04-07T03:43:00.000-07:00

Jeg ser fragmentene
som ligger etter meg, små spor, store ord,
etter et liv på dette merkelige stedet.
De minner om min glede, min frykt,
min sorg, min skjebne.

minner om vennskap og elskere,
knuste drømmer, og eventyr som endte,
som starten på et annet.
Steder, byer og bygder,
stier i skogen jeg aldri igjen vil vandre.

Minner om skrikende galskap, stum desperasjon,
savnet og hatet etter mor, etter far,
lengselen til svar om alt som var.

Minner om sult og om flykt,
noe pent i noe stygt
Noe mer dypt i noe mindre.

Alt som er igjen å erindre
er minner, som minner meg om et
annet liv.
Jeg levde før.

Adjø..

Adjø, betyr for alltid.

himmel-jord refleksjon.

2010-03-30T06:21:00.000-07:00

stjernene
på himmelen
lignet på de små
folkene
på jorden.

Som løp mot
og fra noe
og skyggene
som fulgte
den andre skyggen
trofast.

Noen av dem må være
bra.

publish poems public

2010-03-18T08:40:00.000-07:00

first attempts

Hvordan forklare syk om frisk

Glad om trist

liv om død

rett om gal

med disse runde ordene

på en liten vegg

til de der firkanta folkene ?

Spindelvev.

2010-03-15T16:45:00.000-07:00

Spis meg sa larven til edderkoppen
da den så at den var fanget i nettet
jeg var aldri ment å bli en sommerfugl
jeg er mat for deg

Edderkoppen ble forbauset.
aldri hadde maten hans talt
på den måten som den lille
larven gjorde

jeg vil bare elske skjebnen
min, fortsatte larven
mine søsken ville bli
vakre men det som er
igjen av dem nå
er tomme larveskall

Som flyr i vinden, lukter blomster,
har vinger med de vakreste
mønstre, en edderkopp kan
forestille seg.

Edderkoppen ristet på hodet
for en merkelig larve tenkte
den
før den tilfreds spiste larven.

Det hele var vakrere enn noen
sommerfugl jeg noensinne har
sett.

Dagdrøm til Synnøve.

2010-03-09T10:56:00.000-08:00

dagdrømte om deg, selv,
om jeg, hadde ei,
sett eller rørt ditt ansikt ;
så har jeg følt deg, hørt deg,
i stemmer, i skyer, i lyder som høres
best i den
ensomme byen, og i den forunderlige skogen.
I dråpene som treffer bakken,
når bladene har visnet og faller
og hårene som reiser seg i nakken
i stillhet, når jeg smiler
av hjertet som danser for livet
når jeg dagdrømmer om deg.

2009-11-19T17:54:00.000-08:00

hvordan forklare syk om frisk

glad om trist

liv om død

rett om gal

med disse runde ordene,

på et lite ark

til de der firkantede folkene ?

__________________________________

Sa farvel til denne verden jeg aldri kjente

lukket øyne helt og så ansiktet til en jente

Hun sa, reis deg det er på tide å gå

Men jeg lå der bevistløs, kan ikke stå

Har reist meg før, og falt så hardt

Har vært uten tak en vinternatt

har søkt nærhet og blitt forlatt

har både gitt og tatt og mistet alt

Har ønsket jeg kunne våkne opp

_______________________________

Vi[?] puler alene.

Vi[?] driter alene.

Vi[?] puster alene.

Vi[?] lever alene.

Så skal "vi" liksom

spise sammen.

[FUCK IT ]

______________________

En stjerne trenger kaos.

Vi løp gjennom skogen

den som ikke har sti

du holdt meg i hånden

Vi talte poesi

Jeg har alltid bodd

blant trærne.

Ved bekken og

det lille tjernet.

Og jeg var aldri

ensom

For på natten

løper jeg med

stjerner.

______________

Heroin

Det eneste som kommer ut av nåløyet,

det eneste hun vil ha.

En indre klem, så hun finner frem

til det nærmeste hun kan komme himmelen.

Ligger der, i nytelse, ser døden inn i øynene.

men,

Visne blomster plukkes ei -

Døde blomster lukter ei.

Du lever kun blant løgnene

Så hun vil holde noe vakkert

stikker seg på torner

Svever gjennom natten

med roser i dine årer

Jeg ga deg min kjærlighet

og sorgfulle tårer

Men alt du trengte nå

var heroin

min

elskede sover.
___________________________

2009-10-16T17:09:00.000-07:00

Evig[?]

Å skrive er å jakte på en udødelig setning.

Den perfekte linjen

som setter din egen dødelighet i

skyggen.

Sommerfugl.

2009-10-15T06:34:00.001-07:00

Det er en sorg i hjertet

river legemet i stykker

fyller legemet med smerte

sorg som livet frykter

gjør kroppen ekte

Alle andre falske

Kan ikke være nykter

flykter slik en sommerfugl

vinden kaster slik den danse

tirsdag.

2009-10-15T06:33:00.000-07:00

føler meg så fin
har litt medisin
var alltid så stygg
I en time er jeg fri
det føles så trygt
trenger medisin
før timen er forbi

- E.A.B

da jeg fant en gudinne og hva jeg gjorde med henne.

2009-10-15T06:32:00.000-07:00

Jeg våkner; der ligger henne. Det blonde håret og det guddommelige legemet. Jeg tusler på det kalde gulvet. Går på kjøkkenet og finner brokkolien min. Går i samlingen av mine ting som ligger strødd rundt og som jeg alltid glemmer. Ser på bøkene hennes og smiler. Bildene hun maler paralyserer og begeistrer meg, men jeg tør ikke å si det. Vi har en slags gjenkjennende stillhet som blir forseglet med et smil og øyne som sier mer enn tusen bilder av himmelen som ser mindre ekte ut enn Michelangelo sine skyer. Jeg har fortsatt en av blomsterkransene dine selv om den har visnet. På balkongen din står jeg i bar overkropp med en røyk mellom fingrene. Gaten henne lever i lever mer enn det min gjør. Latinoen over gata sin ex skriker spanske ukvemsord utenfor vinduet før han sykler videre. Vandrer inn til deg og legger meg ved siden av deg og smiler. Det er synd dette går over til dag for jeg trives best om natten med deg. Smilet forandrer seg så sakte at det merkes og blir anspent når tanken om at dette kommer til å forsvinne gjør somatisk vondt. Men når jeg er med deg merker jeg ikke tiden. Men dagen kommer og da forsvinner lyset mitt. Nå er du borte og jeg lurer på om jeg burde sagt det som aldri ble sagt. Den stillheten som ellers kun er der når jeg har sex med mennesker som ikke kunne ha brydd seg mindre om jeg var død.

Men du har sett smerten i øyne mine. Du vet ,- og det gjør meg mindre alene. Selv om du er et annet sted med en annen mann og jeg er på fantasiøyen min der jeg kan føle meg pen en time til og føle meg pen, pen nok for verden og like pen som det du er. Nå er du også en historie som lever på et ark med sorte bokstaver som lever på arket som ord som forteller om da jeg fant en gudinne og hva jeg gjorde med henne.

danser med en annen

2009-10-15T06:31:00.000-07:00

Sneipene ligger på bordet
søppelet er på gulvet
pengene er borte
medisinen går ut av blodet
pupillene trekker seg sammen
angsten er i kroppen
frykten er i sinnet
sorgen er i hjertet
kjæresten er hos en annen
planene er i vasken
vennene er på festen
håpet er borte
danser med en annen
Jeg
er
fortsatt
her
og - her er ingensteds.
Ingensteds er et liv
som
aldri kan beskrives
med verken
objekt, verb eller adjektiv
for subjektet i diktet
vet hvor alt befinner seg
men er alltid full av tvil.

Mandag.

2009-10-15T06:30:00.000-07:00

mandag.

Reddet han meg den gangen
da han kom på døren, selv
om jeg ettertrykkelig sa til
han at jeg ikke orket noen
på besøk. Jeg hadde gjort
meg klar allerede og var
på vei til å henge tauet i
kroken lysekronen hang,
engang på 1800-tallet.
Da du banket på døren,
fikk jeg panikk og av
gammel vane åpnet jeg.
Reddet du meg den dagen
du banket på døren og
sa «du trenger ikke å
ha det slik ; jeg skjønte
du var på vei til å ta ditt
liv, men gjør du det så tar
du grunnen for mitt eget».
Så jeg lo og omfavnet han
satt på kaffe og diskuterte
Kafka, Burroughs og de
i et par timer. Så sa jeg at
jeg var trøtt, du tok frakken
på. Jeg lukket døren etter deg.
Og nå sitter jeg her og lurer
på om du reddet meg eller
om jeg skal fortsette der
jeg slapp da du kanskje
reddet meg når du kom
på døren selv om jeg sa
at jeg ikke var i form.

Heroin

2009-10-15T06:21:00.000-07:00

Det eneste som kommer ut av nåløyet,

det eneste hun vil ha.

En indre klem, så hun finner frem

til det nærmeste hun kan komme himmelen.

Ligger der, i nytelse, ser døden inn i øynene.

men,

Visne blomster plukkes ei -

Døde blomster lukter ei.

Du lever kun blant løgnene

Så hun vil holde noe vakkert

stikker seg på torner

Svever gjennom natten

med roser i dine årer

Jeg ga deg min kjærlighet

og sorgfulle tårer

Men alt du trengte nå

var heroin

min

elskede sover

Terje Vigen, fitte og pupper.

2009-06-11T02:56:00.000-07:00

Terje Vigen, fitte og pupper.

En kort-historie Av E.A Bergan.

«Du velger alltid feil kvinner» flirte Birger nådeløst.

«Hvem sier noe om valg ?» Sa jeg med et lurt retorisk smil tilbake.

Pappkoppen med det upraktiske plast-lokket ble løftet opp mot leppene hans. Mens sigaretten min ble kortere.

«Det valget er like fritt som de kristnes og skattebetalerens frie vilje!»

Vi tilhørte ingen av gruppene.

Smilet var nå på kaffekopp-leppene hans og sigaretten var mellom mine.

«Du kan velge å ikke underkaste deg Jehova og Jesus med din frie vilje men da kommer du til helvete i evig tid!»

Jeg kjente at sigaretten begynte å svi.

«videre er du fri til å ikke betale skatt men da er du ikke fri lenger, hvertfall ikke etter de har kastet deg i prisonen, litt av noen frie-valg som blir tilbudt».

Birger ble kjedet av det samme gamle idealistiske tull-snakket og tok heller «prisonen» referansen og spilte videre på den.

«"Anna, mit barn!" hun skreg i sin ve; da bævred den gråsprængte mand»

Med enda mer påtatt storhet enn det Birger hadde ; fortsatte jeg.

«han fattet om skødet, drev roret i læ, og båden var fast som en fugl at se,

slig foer den i brått og brand.»

«Hvis ingen leser opp Terje Vigen i sin helhet i min begravelse ; gidder jeg ikke å møte opp selv engang.» sa jeg resonerende mens jeg forsøkte å rulle det tynne papiret rundt den tørre tobakken.

Latteren som oppsto gjorde plast-lokket med jomfruhullet mer upraktisk og forsøket mitt på å rulle opp mer fattigmanns-tobakk umulig.

«De gale har det godt» deklarerte jeg.

«snakk for deg sjæl» Kom raskt tilbake.

«Før man vet ordet av det gjør noen andre det for meg»

Latteren døde ut, sigaretten ble rullet og flekkene var fortsatt på skjorten hans.

«Men du må begynne å elske kvinner istedenfor å forstå dem.»

«Jeg elsker dem ; helt til jeg forstår dem»

«Nettopp» svarte min venn Birger.

«Du har ikke noe valg.»

«Kvinner er helvete og himmelen ?»

«Nei ; de er pupper og fitter» svarte han.

«Det kan jeg leve med» flirte den undertrykte seksualiteten min.

«Så når er det jeg velger feil ?»

«Som oftest når du leter etter intellektet til en mann i noe som har pupper og fitte» Sa han med en seriøsitet som aldri var der når vi talte om døden og livet og alle de andre uviktige temaer.

Jeg begynte å fundere over det han sa.

«Så det det er faktisk ikke noe fritt valg ?»

Jeg fikk aldri noe svar. Øynene hans var festet på et flott eksemplar av «pupper og fitte» som galant passerte oss.

Sigaretten svidde mellom fingrene mine og jeg kastet den meget lite galant på bakken.

Jeg velger som regel feil kvinner.

Du, Ingen ting og jeg

2009-06-09T03:33:00.000-07:00

Ingen ting

fortalte meg om ingen ting ; til jeg ble forført og fristet

forklarte meg « i sjelen din er en perle som holder sammen eksistensen»

Men jeg har vært der siden den dag jeg mistet

perlen min og du har mye ; ingenting i stemmen

Jeg

eksistensen

That was demanding.

2009-06-06T03:30:00.001-07:00

Then I was finally done migrating, and I can feel at home here at blogger.

I do not mind comments.. hint hint..

that last sentence made me sick. Well I will post some new stuff later today or just later. untill then cheers.

Sincerly min(e)d

E.A.B.

2009-06-06T03:28:00.000-07:00

Dette er kun en arbeidsskisse på noe tull jeg jobber med. [Jeg vil ha og trenger litt tilbakemeldinger fra to-beinte]

Av : E.A Bergan

carnifex

Munningen ble elegant plassert mot hans høyre tinning. Metallet var det første han hadde kjent og registrert siden han ble anholdt den morgen som han ikke lenger visste hvilken dag tilhørte. Han hadde sett dette komme. Han visste at han hadde forberedt seg hele livet på akkurat denne hendelsen. Jernmaskene sto i ring rundt han. De metalliske robot-stemmene summet.

Zum zum

«Sivillist 6765-jk» summet det fra masken som sto plassert foran meg. Det var ikke et spørsmål ; hvertfall ikke i den forstand at masken ville ha et svar på noe han manglet empirisk viten om. Stemmen til maskene var like metalliske som materialet masken var laget av. Helt uten tonefall. Ingen, antydning til følelser eller indikasjon på mangel derav kunne man finne i lyden som kom fra disse maskene. Perfekt til å gi ordre og utmerket til å bekrefte at ordren var mottatt.

«6765-jk» gjentok masken like monotont som ventet.

Jeg vurderte fortsatt på om det var en bekreftelse denne masken ville ha ; og parallelt med denne vurdering dukket det opp en tanke om hva jeg egentlig het. Det var hvertfall ikke «6765-jk».

«Svar mester-masken!» Summet de syv andre maskene.

Jeg bekreftet tiltalen kontant med en hodebevegelse og merket at metallet ikke lenger berørte tinningen min.

«takk» «zum zum».

Selv takk, summet tankene mine sarkastisk i hodet mitt.

Mester-masken

«Jeg er Carnifex, det er kun pstiser som tiltaler meg ved tittelen mester-maske.»

«Så du er den som skal fullbyrde min skjebne ?» Svarte jeg uten å ha villet det bevist ; hvertfall. Jeg hadde tydeligvis ikke klart å undertrykke det.

Det ble stille.

«Jeg er ingen fullbyrder» Svarte Carnifex. «Hvis du sikter til mitt navn, må jeg skuffe deg for jeg er ikke den som skal dømme deg til frihet fra deg selv».

Tankene mine var alle og ingen steder og de få jeg greide å samle til ord ble den forutsigbare setningen.

....Hvem er du da ?...

Denne nysgjerrigheten ble aldri manifestert av stemmebåndet mitt, men Carnifex svarte således.

«Jeg er den som skal gjøre deg frisk, frisk fra sjelen, frisk fra legemet». For noe poetisk viss vass å si med en summende androide-stemme. Resten av tankerekken som utelukkende gjorde hele situasjonen mer levelig ble avbrutt av denne mester-masken sin summing. «Jeg er ei den du skal frykte ; den virkelige Carnifex er den du skal møte nå».

«Det er kun pstis som er for dumme til å forstå som kaller MEG for Carnifex».

«Pstis utfør deres plikt og oppgave !»

«Bekreftet.» Summet de resterende syv maskene ; som virkelig nettopp nå viste i praksis at de var troende.

De marsjerte nærmere og nærmere og før jeg fikk begrep på situasjonen hadde fire av dem tatt tak i meg og la meg ned med kraft på noe som måtte være et operasjons-bord. To av de fire som hadde blitt stående igjen i sirkel, gjorde seg nå til nytte ved å feste meg fast til bordet med reimer av et materiale jeg i all forvirring ikke kunne identifisere.

Taket var det eneste jeg nå kunne se ; jeg var ute av stand til å bevege hodet mitt i noen annen retning enn rett fram. Jeg kjente en ny følelse av metall. En i hver arm. Følelsen av nåler som trengte seg med letthet inn i huden. Bordet delte seg i to slik en sykehus-seng gjør. Jeg så nå rett inn i masker. Ikke av den autoritære-typen til pistisene. Disse var grønne. Nå som jeg satt delvis oppreist kunne jeg se nålene og slangene som stakk ut fra dem. Plast slangene var gjennomsiktige og var fylt med væske av to forskjellige sorter, etter fargen å dømme. Den ene væsken var blank, slik som vann så ut da jeg enda var barn ; og var festet til min venstre arm. Jeg flyttet blikket til min høyre for å se nærmere. Den andre var også klar men var en lys nyanse av brun. Og før jeg fikk anledning til å observere noe mer var det som om hele universet sin eksistens ble skutt inn i min venstre-arm og samtidig som alt som var av ingen ting fòr i lysets hastighet inn i den andre.

Det siste jeg enda kan mimre frem fra rommet var lyden av vinyl som knitret.

Grammofonen

«Din siste time er ei kommet

Du har bare våknet mer

Din lykke er nu gitt deg tilbake

og sorgen er ei gitt deg mer»

kvinnestemmen var uendelig langt borte, men kom stadig nærmere.

«Din frelse er nu gitt deg

Profeten talte sant

du har nå våknet

og demiurgen har falt».

Jeg kjente ikke igjen sangen eller stemmen fra noe jeg hadde hørt tidligere. Det var som om den stammet fra noe så stort at jeg ikke kunne oppfatte det. Knitringen lå fortsatt i bakgrunnen av lydbildet. Jeg så for meg vinyl-skiven snurre rundt. Jeg var fortsatt i midten av alt. Midten av eksistensen ; i midten av det jeg alltid har referert til som universet. Jeg var, er og er ikke i nullpunktet.

Stella.

2009-06-06T03:26:00.000-07:00

Piken elsket livet
Høyere enn livet selv
Hun elsket det så meget
At hun aldri elsket seg selv
Avviste enhver frier
det var ei kjærleik de kom med
Men livet elsket henne tilbake
Så livet ga henne fred.
Ikke på jorden
Men som en stjerne som skinner
Som lyser så kjærlig
på en kald himmel
Jeg er ei lenger redd og forvirret
for når

jeg ser langt bort der i det fjerne
Elsker piken kalt Stella
livet som en stjerne

2009-06-06T03:25:00.000-07:00

Små runde ord kler tanken
til løgn
Så tar av meg klærne
Angstfull og høy
stirrer inn i linsen
ser ingen sjel
Untatt det tomme blikket
som ber
om noe
annet
enn
løgn
Fra store firkantede folk.

Hennes morgenstjerne.

2009-06-06T03:23:00.000-07:00

Hennes

øyne et univers,

rundt iris

en galakse.

Der svever en planet ;

med en farve

så vakker.

Farven deles

kun

med havet.

Et hav så inderlig dypt.

Bunnen må ha svaret,

som min lengsel etter,

gjør så syk.

Bunnen hvisker samme ord

Som vind fra nord gjør.

Bærer stemmen som forfører

til å akseptere egen død.

bunnen har alt jeg savner,

så jeg lengter etter bunn.

Men når jeg ser

dypt i

hennes øyne,

trenger jeg

ei lenger

grunn.

Det skinner fra det fjerne,

når jeg kysser hennes

munn.

På himmelen ;

glimter det fra en morgenstjerne,

Så vakker

gjør ordets lyd stum.

I dét øyeblikk,

Forsvinner alt begjæret

og jeg kan se bunn av havet.

I hennes øynes morgenstjerne

Leter ei lenger

etter alle de mange bunnløse svar.

fordi glimtet fra hennes øyne.

vekket minner

om hvem jeg

alltid

var.

Selv.

2009-06-06T03:22:00.001-07:00

Selvbilde
Selvfølelse
Selvtilitt
Selvforakt
slik føler jeg det selv

Våre leker.

2009-06-06T03:20:00.000-07:00

Jeg frykter ei døden
dør litt hver dag
døde litt i går
døde mer i ista
Deler av meg dør
deler av meg dreper
hjertet blør
mens vi to leker
våre leker
du skriver pene ord
men du knakk pennen
du drepte meg min elsker
da jeg kjente blekket renne

2009-06-06T03:18:00.000-07:00

Another one dedicated to my passed-away friend Thea.

Jeg kjente engang en ung pike som het Thea.
Kroppen hennes ble syk,
døende,
men før henne døde,
Tror jeg henne lærte meg å leve.
Fordi
hver gang det føles ut som jeg er nær døden
Sitter både meg og henne på kontraskjæret, 16 år gamle og drikker corona, veslevoksne i solen
snakker, diskuterer, gestikulerer og drømmer oss bort fra tenåringenes bekymringer

Kun den gangen på kontraskjæret
Tørte jeg å ta opp temaet
som var blitt mye av livet ditt
død
Så hører jeg
Den klare stemmen din
som fortalte så mye om hvem du var
lese Amor Fati skrevet av André Bjerke
akkuratt på den måten, som når vi var seksten
den dagen
da du lærte meg om livet og døden
Kun ved å si to ord mens du smilte
Amor Fati.

Amor Fati av André Bjerke

Ikke som en cæsar gjorde,

skal du med et sverd bevæbne
deg mot verden, men med ordet;
Amor Fati - elsk din skjebne.

Denne formel skal du fatte
som din sterkeste befrier:
Du har valgt din sti i krattet.
Ikke skjel mot andre stier!

Også smerten er din tjener.
Lammet, sønderknust, elendig
ser du at den gjenforener
deg med det som er nødvendig.

Også fallet, også sviket
hjelper deg som dine venner.
Dine nederlag er rike
gaver, lagt i dine hender.

Engang skal du, tilfredsstillet
av å bli din skjebne verdig
vite: Dette har jeg villet.
Alt som skjer meg skjer rettferdig.

Si da, når din levegledes
grønne skog er gjennomvandret:
Intet vil jeg anderledes.
Intet ønsker jeg forandret.

room 101 and Collective consciousness of the 21'st century

2009-06-06T03:09:00.000-07:00

When I woke up that day and realised that my personal room 101 was my own mind ; filled with all my nightmares. That morning I was terrefied ; in fact I still am, I can surely notice while I type those aggresive letters

E.A Bergan

	"You asked me once, what was in Room 101. I told you that you knew the answer already. Everyone knows it. The thing that is in Room 101 is the worst thing in the world."	?
	- O'Brien

Collective consciousness of the 21'st century will give us all ; our fifteen minutes of shame.

[kreft]

2009-06-06T03:05:00.000-07:00

Jeg har alltid sett på meg selv som en korrupt celle. [kreft] ; på den levende bevisste organismen jeg tydeligvis levde på sammen med andre celler. Jeg spiste opp mitt eget livsgrunnlag ved å kopiere meg i det endeløse og spy ut det jeg selv hadde kopiert av andre celler. Imunforsvaret var de andre menneskene, jeg følte alltid dems vrede. Alltid satt i forsvar mot deres pre-defansive taktikk. Ensom i selskap med resten av kreften jeg fant.

Men da jeg innså at jeg ikke var kreften ; heller tvert imot og at organismen for lenge siden var blitt overkjørt av sykdom. Jeg tilhørte en liten gruppe celler som var immune mot sykdommen. immunforsvaret var [kreften]

Jeg lo hysterisk mens jeg løp nedover maridalsveien på natten, siloen på løkka var full av kreft. Inne på treningstudioet som ligger langs elven som har et stort lysende skilt på taket med teksten "Vulkan", springer cellene for harde livet uten å komme seg nærmere det de lengtet etter i utgangspunktet, målstreken var fortsatt uendelig langt borte(Noe som tilsier ikke eksisterende?). Frådene i all galskap følte jeg meg frisk, den eldre damen som passerte meg ga meg et lurt smil. Hun var døende, akkuratt som meg.

Tend to understand

2009-06-06T02:21:00.000-07:00

take my hand and feel the air
jump and laugh, talk and care
I left, but your still here
You tend to understand
-------------------------------
Well I love to make you smile
But i also love to kill the joy
The desperation of the truth
Makes me ill, makes me low
And maybee i should be with you
And maybee i should not
But just realized you are everything i got
Something so beautiful, deep inside my head
I miss the understanding and the sharing of a bed
But if you understand
That i try to reach YOU with my words
I hope you will fall with me together to a better world.
And in that first moment that we kiss
I laugh and cry at once
cuz this is something i will miss
________________________

If I could be your your guidance
brighter than a star
you could touch my weakness
I could take you far
far away from mountains
far away from cars
Take you from the city
While you take me apart
_____________________

The skies have been gray for days
She's my sweet amazing graze
Just want to cut the chase
And touch her pretty face
My love is in an vase
With a rose with your name
All the things i gained
From the kisses that you gave
Your lips is full of life
When you're on my mind
The heart and soul smile
When we only talk with eyes
The pretty blonde girl
Illuminated my apatic world
And truly touched my pearl
(Falling)
in love trough the universe

__________________________

Meeting people like you only happen at times
When all the planets aligns and stars collides

Wrote these to my ex-girlfriend before she became my girlfriend and before she became my ex(Blonde thing on the picture) It resembles young love for me, and I smile when i think about all the emotions and feelings I once had. I was really "falling" in love back then. Smiles. It was nice. I'm glad we turned out to be friends, and i hope she does'nt get the wrong picture. haha very well.

love | kjærleik |

2009-06-06T02:14:00.000-07:00

Two poems; two languages ; enjoy.

Gjør det fordi du elsker meg
Og elsk meg kun fordi du elsker deg selv
og elsk deg selv kun for du elsker oss
og elsk oss fordi du vet at vi er alt
og elsk alt for alt er å elske
for det eneste som er sant er at alt er skapt
og at du kun skaper av kjærlighet er en sanhet
jeg elsker deg.

-----------------------------------------------------

From birth to death

From earth to breath

The pain is gone

With the heart that left

You

Change

2009-06-06T02:12:00.000-07:00

Be the change
Change is revolution
Revolution is justice
Justice is truth
Truth is justice in action
Action is now
Now is we
WE are you
YOU are US
So be the change
YOU
want to see
in the world
And the world will change in to you
Without ever changing you
-Eskild Alexander Bergan

Sjelefred av Thea Hillgaar

2009-06-06T02:01:00.000-07:00

In 2007 one of my best friends died of cancer. Her name was Thea Hillgaar. She was a aspiring multi-talented artist, political-activist and a good friend dor many and few. Thea wrote this poem a couple of days before she died. It is of many reasons one of my favorites. And i would like to preserve and share it with you.

Sjelefred
Jeg sitter under et lite tre, tenker
på døden og dens fred,
tenker og tenker, men finner ikke
fred. Jeg ser opp., jeg ser ned,
men sjelen er intet sted.
Ikke i mitt hus, ikke i min hage,
har sjelen dratt fra min mage?
Har den dratt fra meg, min egn
sjel eller har den dratt til det
sted hvor bare sjelen finne sin
veg.

by : Thea Hillgaar.

En tåre falt i glasset

2009-06-06T01:58:00.000-07:00

Går livet virelige videre

spørte han seg lidene

Forandrer det seg med tidene

Forblir hjertet og fornuften fiender

Er sjelen alltid syk, uten at den dør

og blir dager med regn kun til dager med snø ?

Blekk.

2009-06-06T01:57:00.000-07:00

Jeg elsker når
henne leser
den tyngste bok
jeg vet
Hun leser det jeg skriver
allikevel vet henne mer
enn det jeg skriver ned
leser det jeg lever
gir pennen til henne
og det renner blekk
på papiret og igjen
er kun en stemme.
hennes

Calvaria

2009-06-06T01:54:00.000-07:00

Var det for deg virkelig verdt det ? Da du hang der korsfestet alene i smerte ?
Kjente du det ikke mer i hjerte ; enn fra romerenes naglers vrede ?
følte du tilgivelsens glede, når du forsto at korset var din skjebne ?
Hvordan føltes det når et kyss fra din bror gjorde slik du ikke fikk leve ?

Var Pontius et barn av din himmelske far ? Var dere også brødre ?
Var evig liv verdt det ? Når du aldri fikk leve et liv før døden
Når du bærte korset opp Calvaria følte du din fars frelse ?
Eller observerte du nok engang ; det onde i menneske ?

Så når du henger der med din tornekrone
Henger jeg forsatt her på jorden
[Stigmata]
og observerer menneskenes ondskap
golgata minner i dag om Karl Johan
Der angst og solen erstatter torner.
og min Maria Magdalena er en ensom gate hore.
Som tørster etter penger, en mening og livets vann

Aldri si for alltid

2009-06-06T01:53:00.000-07:00

Jeg skriver for de menn som aldri leser.

Jeg lever for meg selv uten grunn til å leve

For jeg vet allerede i denne alder

At sammen med alt jeg vet faller jeg i fallet

Og jeg vet at alt alle forfaller

Sitter ofte og føler meg som en gal idiot

Fordi jeg egentlig vet at ingen kommer for å ta meg i mot

og mens min elskede gråter stille i horisonten

føler jeg meg sjenert og flørter uskyldig med tanken

ble aldri stup-forelsket men ble betatt på kanten

og når du dyttet meg ned forsvant mye av angsten

og jeg elsker deg for det

og tankene danser.

Elsk meg mens du ler

og aldri si for alltid.

Omni ego

2009-06-06T01:51:00.000-07:00

For hvert spørsmål psyché har

Finner jeg minst fire svar

De blir til to nye spørsmål

Som lengter etter en trofast maké

Som diffust dufter og smaker på :

(1)Hvem er det vi var ? (2)Hvor kom vi fra ?

De begge vil så gjerne få elske

Med sin innbilske far ; [i himmelen ?]

Slik ego kan føle seg omni potent.

Pictures from a odysse

2009-06-06T01:35:00.000-07:00

My dear friend Kris D.B and I had a little adventurous trip(In multiple-ways one could say) And took these pictures at Oslo's harbour area 5 in the morning in march or april(spring-time ; some time; I was very in to drugs at that time so I cannot remember). Enjoy the pictures. And don't copy the copyright.

to dikt om kjærleik

2009-06-06T01:33:00.000-07:00

River deg i stykker
sakte, det er sikkert
Bitene, faller ei på plass
uret på veggen tikker
Ditt blod på meg
vi kaller det å elske
Når mitt blod treffer deg
kysser jeg og svelger
Elsker hun fullstendig med et splittet hjerte
for vi vet begge to allerede
at kjærleik også smaker
smerte

_______________________________________

Våknet ensom slik jeg gjør

Får jeg selskap når jeg dør ?

Er min søken menningsløs ?

Når livet gir slik mening fra før

Når hun ligger her hver natt

For når jeg våkner ved din side

Slutter sjelen min å lide

Det er slik jeg ble forført

The Black Iron Prison

2009-06-06T01:31:00.000-07:00

The black Iron Prison
By
Eskild A. Bergan

Some things makes me crazy
Those things make me sane
I don't write all these poems
It's just stories trapped by a brain
The brain is not a person
my brain is not at all
The most real people I know living
Is imprisoned and does not live at all

Blomsten.

2009-06-06T01:29:00.000-07:00

Nålen lager arr

spissen

stikker

kaldt

hun

er

fortsatt

død

enda

en

dag

enda

et

år

med

en

spiss

i

en

åre

ansikt

uten

sjarm

øyne uten tårer

men

en

dråpe

falt

på

bakken

der du lå

for etter jeg

skrittet

over

deg

forsto jeg at du ikke sov

og

opp

av

asfalten

der

dråpen

falt

der

vokser

en

blomst

fram

som aldri vil

bli plukket

ensomme, lå begge på bakken

igjen,

sto kun den vakreste løvetann

2009-06-06T01:28:00.000-07:00

Sleepwalker
by
Eskild A. Bergan

She's not listening
to the voices
whispering
in her head

And I'll try to tell her
the truth, but the truth
could not be said

Because the truth
was just something
whispering inside her head

And if I survive the night
I will lay next too you in your bed
but if this was just a dream
When you awake I am already dead

So I hit the ground
A thousand times right after we kiss
In her sleep she saw me fall down from the cliff
and she finally jumped over the edge
Listening too the voices whispering
inside her head

Drosjesjåfør.

2009-06-06T01:24:00.000-07:00

To sider er det.
Den ene siden vil drepe
Den andre vil klemme
De har flere sider av samme sak
og diskuterer konstant med hverandre
De bruker ikke ord
De er begge handlingens menn
I form av sin kraft
De vil alltid forskjellige steder
De vil høyre
Vil til venstre
og venstre
vil til høyre
Og når veien blir veier
og de løper for livet på forskjellige steder
lurer jeg som jobber som drosjesjåfør
om jeg skal
til
høyre
venstre

The blog transmigration of Eskild Bergan

2009-06-06T01:10:00.000-07:00

I decided to migrate from my old blog(http://mkultra.blogg.no or www.egoland.org) yesterday. For many reasons whom I have no real need to list. Well F'it

blogger.com got more possibilities and a broader crowd. The Norwegian www.blogg.no don't and is overpopulated with fourteen year old fashion blogs, teen-angst-diary-ish cultural waste and other stuff that does not appeal to me.

I will post a lot of stuff from my previous blog here today ; since blogg.no do not offer a migrate function I will have to do it manually ; I'm sorry if that will be in unconvinence for you ; even tho I'm sure it's gonna be worse for me.

Sincerly yours E.A.B