Jeg ser fragmentene
som ligger etter meg, små spor, store ord,
etter et liv på dette merkelige stedet.
De minner om min glede, min frykt,
min sorg, min skjebne.
minner om vennskap og elskere,
knuste drømmer, og eventyr som endte,
som starten på et annet.
Steder, byer og bygder,
stier i skogen jeg aldri igjen vil vandre.
Minner om skrikende galskap, stum desperasjon,
savnet og hatet etter mor, etter far,
lengselen til svar om alt som var.
Minner om sult og om flykt,
noe pent i noe stygt
Noe mer dypt i noe mindre.
Alt som er igjen å erindre
er minner, som minner meg om et
annet liv.
Jeg levde før.
Adjø..
Adjø, betyr for alltid.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
0 comments:
Legg inn en kommentar