Mandag.

mandag.

Reddet han meg den gangen
da han kom på døren, selv
om jeg ettertrykkelig sa til
han at jeg ikke orket noen
på besøk. Jeg hadde gjort
meg klar allerede og var
på vei til å henge tauet i
kroken lysekronen hang,
engang på 1800-tallet.
Da du banket på døren,
fikk jeg panikk og av
gammel vane åpnet jeg.
Reddet du meg den dagen
du banket på døren og
sa «du trenger ikke å
ha det slik ; jeg skjønte
du var på vei til å ta ditt
liv, men gjør du det så tar
du grunnen for mitt eget».
Så jeg lo og omfavnet han
satt på kaffe og diskuterte
Kafka, Burroughs og de
i et par timer. Så sa jeg at
jeg var trøtt, du tok frakken
på. Jeg lukket døren etter deg.
Og nå sitter jeg her og lurer
på om du reddet meg eller
om jeg skal fortsette der
jeg slapp da du kanskje
reddet meg når du kom
på døren selv om jeg sa
at jeg ikke var i form.